Mens Norsk Tipping holder seg innenfor den lovpålagte reklamegrensen på 180 millioner kroner årlig, betaler selskapet ut over 200 millioner i provisjoner til medieaktører som VG, Dagbladet og TV 2. Ordningen vekker debatt om hvorvidt statens spillmonopol i praksis driver med samme type affiliate-markedsføring som utenlandske spillselskaper.
Mediehusene tjener på spillernes tap
Nye tall viser at Norsk Tipping betalte ut totalt 521 millioner kroner i provisjoner til forhandlere i 2024. Av dette gikk rundt 200 millioner til digitale mediepartnere. Provisjonene er direkte koblet til spillomsetningen – jo mer leserne taper, desto mer tjener mediehusene.
Undersøkelser viser at provisjonene kan utgjøre opptil 7 prosent av omsetningen som genereres via mediehusenes plattformer. Dette betyr at når en VG-leser spiller for 1000 kroner via avisens nettside, kan VG tjene 70 kroner.
Modellen er identisk med affiliate-markedsføring som brukes av utenlandske spillselskaper – en praksis norske myndigheter lenge har kritisert og forsøkt å stoppe gjennom DNS-blokkeringer og andre tiltak.
Lotteritilsynet stiller spørsmål ved praksisen
Monica Alisøy Kjelsnes, seniorrådgiver i Lotteritilsynet, bekrefter overfor bransjemedia at tilsynet ser problematiske sider ved ordningen.
«Vi ser at Norsk Tippings kommisjonæravtaler med norske medier reiser spørsmål om hva som skal klassifiseres som markedsføringskostnader versus salgsprovisjon. Vi forventer at Norsk Tipping opprettholder et klart skille mellom de to og kan dokumentere dette,» sier Kjelsnes.
Problemet er at mens tradisjonell reklame telles inn i reklamegrensen på 180 millioner, regnes provisjonene som salgskostnader. Dermed kan Norsk Tipping i praksis bruke over 380 millioner kroner årlig på markedsføring og distribusjon via mediekanaler – mer enn dobbelt så mye som reklamegrensen skulle tillate.
Problemspillere flykter fra norske nyheter
Spillavhengighet Norge advarer om konsekvensene av den massive spilleksponeringen i norske medier. Organisasjonen påpeker at all spillreklame, selv for lotteri og jackpotspill, kan trigge tilbakefall hos sårbare personer.
Flere tidligere spillavhengige forteller at de aktivt unngår norske nyhetssider på grunn av den konstante eksponeringen for Norsk Tipping-innhold. Når mediehusene har direkte økonomisk interesse av spillaktiviteten, øker også insentivet til å fremheve spillinnhold på prominente steder.
Millionbøter hagler over monopolisten
Samtidig som debatten om markedsføringspraksisen pågår, har Norsk Tipping fått varsel om nye millionbøter fra Lotteritilsynet. Senest denne uken ble det varslet en bot på opptil 25 millioner kroner for feil i påsketrekningen 19. april, hvor 16 698 deltakere ble ekskludert fra trekningen på grunn av en teknisk feil.
Avdelingsdirektør Tore Bell i Lotteritilsynet kaller hendelsen for grov uaktsomhet. Han påpeker at Norsk Tipping hadde kunnskap om systemfeil over lengre tid, men likevel gjennomførte trekningen etter å ha gitt gjentatte garantier om at alt var i orden.
Dette kommer på toppen av en rekke andre varslede bøter det siste året:
- 10,2 millioner for Eurojackpot-skandalen i juni hvor 47 000 spillere fikk falske vinstmeldinger
- 46 millioner for systematiske feil siden 2015 hvor enkelte spillergrupper hadde høyere vinnersjanse
- 36,7 millioner for svikt i selvekskluderingssystemet for spillavhengige
Totalt har Norsk Tipping fått varsel om over 120 millioner kroner i bøter. Eurojackpot-skandalen i juni kostet også daværende administrerende direktør Tonje Sagstuen jobben.
Teknisk kollaps i spillsystemene
Den siste påskeskandalen avslører hvor dypt problemene stikker. Spillere som hadde levert kuponger gjennom samvirkelag og banker i romjulen, ble rett og slett slettet fra systemet. De betalte for loddene, men deltok aldri i trekningen.
Enda mer pinlig: Norsk Tipping leverte først en sikkerhetsrapport som hevdet at trekningen var gjennomført korrekt. Først senere kom det frem at tusenvis av spillere var ekskludert. Bell kaller dette «kritikkverdig» og sier det svekker tilliten til selskapet.
Lotteritilsynet har nå varslet omfattende inspeksjoner av Lotto, Eurojackpot og Vikinglotto. De krever at Norsk Tipping strammer inn rutiner, kontroller og kvalitetssikring.
Mediebransjen i økonomisk klemme
For mediehusene representerer provisjonsavtalene en livsviktig inntektskilde i en tid med fallende annonseinntekter og synkende opplag. Med digitaliseringen av spillmarkedet har tradisjonelle salgskanaler som kiosker og butikker mistet terreng, mens nettavisene har blitt Norsk Tippings viktigste distribusjonskanal.
Norsk Tipping forsvarer ordningen med at provisjonene ikke er markedsføring, men salgskostnader – på linje med provisjoner til fysiske utsalgssteder. Men kritikerne påpeker den vesentlige forskjellen: Mediehusene selger ikke bare spillene, de omtaler og promoterer dem redaksjonelt.
Frivilligheten betaler prisen
Vegar Strand, konstituert administrerende direktør i Norsk Tipping, har bekreftet at millionbøtene vil ramme utbetalingene til frivillighet og veldedighet. Dette betyr mindre penger til alt fra lokale idrettslag til nasjonale kulturorganisasjoner.
Paradokset er åpenbart: Mens Norsk Tipping bruker hundrevis av millioner på provisjoner til mediehus og betaler millionbøter for tekniske feil, må frivilligheten ta regningen.
Enerettsmodellen vakler
De gjentatte skandalene reiser grunnleggende spørsmål om den norske spillpolitikken. Enerettsmodellen er bygget på premisset om at et statlig monopol beskytter spillerne bedre enn et åpent marked. Men når monopolisten selv bruker aggressive markedsføringsmetoder og ikke klarer å sikre rettferdige trekkninger, svekkes hele fundamentet.
Spillbransjeorganisasjoner i Skandinavia har allerede gått sammen om å kritisere det de kaller «mangel på handling» fra norske myndigheter. De mener Norsk Tipping-skandalene er beviset på at statlige spillmonopoler ikke fungerer.
For norske spillere betyr situasjonen fortsatt usikkerhet om hvorvidt lotteritrekkene gjennomføres rettferdig. For problemspillere betyr det at selv seriøse nyhetssider har blitt spillfeller. Og for samfunnet betyr det at tilliten til en av statens mest lønnsomme virksomheter er i ferd med å forvitre.
Norsk Tipping har tre uker på seg til å svare på de siste bøtevarslene. Men uansett utfall er skaden allerede skjedd. Spørsmålet er ikke lenger om enerettsmodellen fungerer optimalt, men om den i det hele tatt kan forsvares.
