Norske bingohaller omsatte for over 3,685 milliarder kroner brutto i 2025, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet sin publisering fra april 2026. Det er 930 millioner kroner mindre enn i 2024. Fallet tilsvarer 20 prosent. Tallene gjelder aktiviteten gjennom 2025, ikke hvordan bingohallene går akkurat nå. De gir likevel et offisielt bilde av et år der nye krav traff deler av spilltilbudet. For lag og organisasjoner som får inntekter fra bingo, er bruttoomsetning bare én del av bildet. Brutto viser hvor mye som gikk gjennom spillet før premier og andre poster trekkes fra. Det sier ikke alene hvor mye som endte hos formålene.
Nedgangen vises i bruttoomsetningen
Den detaljerte bingostatistikken for 2025 bygger på 397 bingoregnskap. Samlet bruttoomsetning er oppført til 3,685 milliarder kroner. Premier er oppført til 2,957 milliarder kroner, mens nettoomsetningen er 727 millioner kroner. Dette skillet er viktig. Bingo kan få høye omsetningstall fordi store beløp går inn og ut av spillet. Først når premier er trukket fra, blir grunnlaget for videre fordeling tydeligere. I statistikken står 174,3 millioner kroner ført til formål. I nyhetssaken omtaler tilsynet fordelingen mer avrundet, med nær 168 millioner kroner til 2 457 organisasjoner. Begge tallene kommer fra samme offisielle kildegrunnlag, men brukes i litt ulike sammenhenger.
Nye krav trekkes frem med forbehold
Lotteritilsynet peker på regelendringer som en sannsynlig del av forklaringen. Det betyr ikke at statistikken alene beviser at én bestemt endring står bak hele fallet. Tore Bell i Lotteritilsynet sier at nedgangen trolig henger sammen med registreringskrav for elektroniske spill fra 2025 og tapsgrenser som ble innført i løpet av året. Det er en forsiktig forklaring, ikke en full årsaksanalyse. Slike krav kan påvirke hvor ofte folk spiller, hvor lenge de spiller og hvor mye som settes inn. Tallene viser derimot ikke hvordan hver enkelt spiller eller hver enkelt hall har tilpasset seg. Utviklingen er likevel relevant for det norske pengespillmarkedet. Bingo er regulert, og inntektene er knyttet til lokale lag og foreninger. Når bruttoomsetningen faller så mye på ett år, blir både spillaktivitet og inntektsgrunnlag verdt å følge videre.
Databingo står for mest av omsetningen
Statistikken skiller mellom hovedspill og databingo i den ordinære bingoaktiviteten. Hovedspill er oppført med 1,094 milliarder kroner i bruttoomsetning. Databingo er oppført med 2,591 milliarder kroner. Databingo er dermed klart størst i denne oversikten. Det gjør også kategorien viktig når man skal forstå hvor mye av aktiviteten som ligger i elektroniske spillformer. Belago står separat. Der er bruttoomsetningen oppført til 1,755 milliarder kroner, med 34,3 millioner kroner til formål. Siden Belago ikke ligger i den ordinære oppdelingen mellom hovedspill og databingo, bør det leses som en egen kategori.
Tallene gjelder 2025
En enkel fallgruve er datoene. Statistikken ble publisert og oppdatert i april 2026, men den beskriver 2025. Den sier derfor ikke om aktiviteten har falt videre, stabilisert seg eller tatt seg opp igjen i 2026. Publiseringen er likevel aktuell fordi den samler hele året i ett offisielt tallgrunnlag. Sammenligningen med 2024 er mer presis enn enkelteksempler fra én hall, én region eller én kort periode. Det viktige her er dokumentasjonen: fallet er nå synlig i årsstatistikken, samtidig som tilsynet peker på nye krav som en sannsynlig forklaring.
Hva betyr fallet for formålene?
Bingo skiller seg fra mange andre pengespill ved at deler av overskuddet går til formål. Når bruttoomsetningen faller, er det naturlig å se på mer enn selve spillaktiviteten. Det betyr ikke at alle organisasjoner rammes likt. Effekten kan heller ikke leses direkte ut fra ett samlet bruttoomsetningstall. Men 2025 var svakere enn 2024 målt i bingohallenes bruttoomsetning. Neste spørsmål er om 2025 var et overgangsår etter nye krav, eller om lavere aktivitet blir et mer varig nivå. Det svarer ikke statistikken på. Den gir derimot et fast punkt å sammenligne med når nye årsdata publiseres.
