Å være pårørende til noen med spilleavhengighet er utfordrende og ofte ensomt. Du vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Du ser personen du bryr deg om ødelegge livet sitt, men føler deg maktesløs. Denne guiden gir deg konkrete verktøy for å støtte noen med spilleavhengighet samtidig som du beskytter din egen mentale helse og økonomi. Mer om ansvarlig spilling kan hjelpe deg å forstå problemets omfang.
Pårørende: Handlingsplan
| Handling | Hvorfor det hjelper |
|---|---|
| Eduker deg selv | Forstå avhengighet som sykdom, ikke moralsk svakhet |
| Kommuniser åpent | Velg riktig tidspunkt, unngå skyld og anklager |
| Sett grenser | Beskytt din økonomi og mentale helse |
| Tilby konkret hjelp | Finn behandlingsalternativer, følg til møter |
| Søk støtte selv | Du kan ikke hjelpe andre hvis du kollapser |
Forstå avhengigheten
Det første steget er å forstå at spilleavhengighet er en anerkjent psykisk lidelse, ikke en mangel på viljestyrke eller moral. Hjernen til en spilleavhengig fungerer annerledes enn hos andre. Dopaminsystemet er kapret av spillingen, noe som gjør det ekstremt vanskelig å slutte selv når personen ønsker det.
Mange pårørende gjør feilen å tro at hvis personen bare «tok seg sammen» eller «brydde seg nok» om familien, ville de sluttet å spille. Dette er ikke hvordan avhengighet fungerer. Skyldfølelse og anklagende holdninger forverrer situasjonen ved å øke skammen spilleren føler, noe som ofte driver dem til å spille mer for å flykte fra følelsene.
Gjenkjenn tegnene
Som pårørende ser du ofte problemene før spilleren selv innrømmer dem. Typiske tegn inkluderer at personen stadig snakker om spilling og store gevinster, tilbringer uforholdsmessig mye tid på nett eller «ute», blir hemmelighetsfull om økonomi og skjuler kontoutskrifter. Du legger kanskje merke til at personens humør svinger kraftig, spesielt etter spilling.
Økonomiske tegn er ofte de mest synlige. Regninger betales for sent eller i det hele tatt ikke. Penger forsvinner fra felles kontoer. Personen spør om lån stadig oftere med vage forklaringer. Verdisaker begynner å forsvinne. Hvis du ser flere av disse tegnene, er det høy sannsynlighet for et spilleproblem.
Hvordan ta opp samtalen
Velg et rolig tidspunkt når dere begge er nøkterne og ikke har andre distraksjoner. Unngå å konfrontere personen rett etter en spilleøkt eller når de er defensive. Start samtalen med omtanke, ikke anklager. Si «Jeg er bekymret for deg» i stedet for «Du ødelegger familien vår».
Vær konkret om hva du har observert uten å overdrive eller anklage. «Jeg har lagt merke til at du ofte er på telefonen om natten, og vi har mistet 20 000 kr fra sparekontoen den siste måneden. Jeg er bekymret om du har et problem med spilling.» Dette er bedre enn generelle anklager som «Du spiller bort alle pengene våre».
Forbered deg på benekting. Spilleavhengige fornekter ofte problemets omfang, både for seg selv og andre. Ikke la deg avspise med løgner eller unnskyldninger. Hold deg rolig men bestemt. Du trenger ikke bevise at personen har et problem, det holder å uttrykke din bekymring og tilby hjelp.
Sett klare grenser
Det viktigste du kan gjøre som pårørende er å sette og håndheve klare grenser. Dette beskytter både deg og den avhengige. Start med økonomiske grenser. Separate bankkontoen din hvis du har felles økonomi. Kanseler kortfullmakter. Ikke gi eller lån penger, uansett hvor desperat personen virker eller hvilke løfter de gir.
Dette kan føles hardt, men å gi penger til en spilleavhengig er det samme som å gi alkohol til en alkoholiker. Du muliggjør avhengigheten. Mange pårørende rettferdiggjør lån med at «de trenger det til mat» eller «de skal betale regninger». I virkeligheten går pengene til spilling, og du forsinker bare det nødvendige bunntrefet som må komme før endring skjer.
Sett også emosjonelle grenser. Du kan ikke redde noen som ikke vil reddes. Du kan tilby støtte og hjelp, men du kan ikke tvinge noen til behandling eller forandring. Aksepter at du ikke har kontroll over personens valg, kun dine egne reaksjoner og handlinger.
Når barn er involvert
Hvis du har barn sammen med den spilleavhengige, blir situasjonen mer kompleks. Barns sikkerhet og velferd må alltid komme først. Hvis spillingen fører til at regninger ikke betales, at barnet neglisjeres, eller at det skapes et ustabilt hjem, må du vurdere separasjon for å beskytte barnet.
Vær åpen med barn på en alderpassende måte. Unngå å demonisere den avhengige forelder, men forklar at mor eller far er syk og får behandling. Barn forstår mer enn vi tror, og hemmeligholdelse skaper ofte mer angst enn ærlighet. Kontakt Hjelpelinjen på 800 33 477 for råd om hvordan du snakker med barn om spilleavhengighet.
Tilby konkret støtte
Hvis personen innrømmer problemet og ønsker hjelp, vær klar til å gi konkret støtte. Hjelp dem med å registrere seg i ROFUS hvis de spiller hos Norsk Tipping. Kontakt utenlandske casinoer sammen med dem for å aktivere selvekskludering. Søk etter lokale støttegrupper eller terapeuter som spesialiserer seg i spilleavhengighet.
Tilby å følge dem til første time hos terapeut eller til støttegruppemøter. Mange spilleavhengige utsetter hjelp fordi terskelen føles for høy. Ved å være der fysisk reduserer du barrierene. Men vær klar over grensen mellom støtte og kontrolltakerskap. Du kan tilby hjelp, men de må selv ta initiativ til å motta den.
Unngå klassiske feller
Ikke vær redningstroppen. Mange pårørende betaler den avhengiges gjeld, tar opp lån i eget navn, eller trekker på egen pensjon for å «redde» situasjonen. Dette gir kun kortsiktig lindring og fjerner konsekvensene som kunne motivert spilleren til å endre seg. La konsekvensene treffe personen direkte.
Ikke overvåk eller kontroller hver minste bevegelse. Dette er utmattende for deg og skaper fiendtlighet. Du er ikke politiet, du er partner, forelder eller venn. Personen må selv ta ansvar for endringen. Din rolle er å sette grenser og tilby støtte, ikke å kontrollere atferden døgnet rundt.
Ikke forvent lineær fremgang. Tilbakefall er vanlig i behandling av avhengighet. Hvis personen spiller igjen etter en periode med avholdenhet, betyr det ikke at alt er tapt. Lær fra tilbakefallet, juster strategien og fortsett fremover. Mange spilleavhengige trenger flere forsøk før de klarer å opprettholde avholdenhet.
Ta vare på deg selv
Du kan ikke hjelpe noen hvis du kollapser selv. Pårørende til avhengige har høy risiko for depresjon, angst og utbrenthet. Søk støtte for deg selv, enten gjennom terapi, støttegrupper for pårørende eller ved å snakke med venner og familie. Hjelpelinjen tilbyr også tjenester spesifikt for pårørende.
Oppretthold egne interesser og sosialt liv. Ikke la livet ditt bli fullstendig definert av den andres avhengighet. Du fortjener å ha hobbyer, venner og glede selv om personen du bryr deg om sliter. Dette er ikke egoistisk, det er nødvendig for at du skal kunne være en støtte over tid.
Profesjonell hjelp for familien
Vurder familieterapi hvis situasjonen er alvorlig. Mange spilleavhengige drar med seg familien ned i krise. Familieterapi hjelper alle involverte med å kommunisere bedre, sette grenser og håndtere de emosjonelle konsekvensene av avhengigheten. Dette kan være spesielt verdifullt hvis det er barn involvert.
Kontakt Hjelpelinjen på 800 33 477 for veiledning om hvor du finner støtte for pårørende i ditt område. De kan også hjelpe deg med å vurdere om situasjonen er farlig og om det er nødvendig med umiddelbare tiltak som økonomisk rådgivning eller juridisk hjelp.
Når du må gå
Noen ganger er det beste du kan gjøre å forlate forholdet, i hvert fall midlertidig. Hvis personen nekte behandling, fortsetter å spille til tross for konsekvensene, og ødelegger din økonomi og mentale helse, har du rett til å beskytte deg selv. Dette er ikke å gi opp på personen, det er å anerkjenne at du ikke kan redde noen som ikke vil reddes.
Mange spilleavhengige treffer bunnen først når de mister alt som var viktig for dem. Ved å bli, muliggjør du fortsatt spillingen. Ved å gå, skaper du et insentiv for forandring. Dette er den vanskeligste beslutningen du noen gang vil ta, men noen ganger er det den riktige.
