Høyesterett har i en prinsipielt viktig dom pålagt det internasjonale spillselskapet Betsson, via sitt morselskap BML Group Ltd, å betale tilbake rundt 5,8 millioner norske kroner til en kunde som utviklet alvorlig spilleavhengighet. Dommen kan få store ringvirkninger for hvordan spillselskaper fremover må forholde seg til sårbare spillere.
Fikk diagnosen – men ble fortsatt mål for aggressiv markedsføring
Mannen, som er bosatt i Sverige, ble i desember 2014 diagnostisert med spilleavhengighet etter å ha bedt Betsson om å stenge spillkontoen sin. Likevel fortsatte selskapet å sende ham bonuser og personlige tilbud, og han ble blant annet oppgradert til VIP-kunde allerede i 2012 – til tross for en historikk med høyt og risikabelt spillmønster.
Ifølge retten hadde mannen i løpet av sitt kundeforhold spilt for nærmere 15 millioner euro, og endte med et samlet tap tilsvarende cirka 8 millioner svenske kroner.
Høyesterett: Strider mot «tillit og ære»
Høyesterett la særlig vekt på at Betsson hadde tilgang til detaljerte data om kundens spillatferd, inkludert hyppige og store innskudd, økende innsatsnivåer og tegn på tap av kontroll. Retten konkluderte med at selskapet dermed måtte ha visst om mannens alvorlige spilleproblemer – og at det derfor var i strid med «tillit og ære» å hevde gyldighet for avtalene som ble inngått under slike forhold.
«Spillene mannen gjennomførte etter at han ble VIP-kunde kan ikke gjøres gjeldende, og pengene skal derfor tilbakebetales,» slår dommen fast, med henvisning til paragraf 33 i den svenske avtalslagen.
Ikke erstatning for psykisk lidelse
Mens lavere instans også tilkjente mannen 10 000 svenske kroner i erstatning for psykisk lidelse, valgte Høyesterett å avvise dette kravet, da bevisene ikke ble ansett som tilstrekkelige på dette punktet.
Betsson: «Svært spesifikke omstendigheter»
Betssons konsernsjef Pontus Lindwall uttaler i en pressemelding at dommen bygger på «svært spesifikke omstendigheter», og at selskapet ikke forventer at den vil få «vidtrekkende økonomiske konsekvenser».
Likevel setter dommen et viktig rettslig og etisk eksempel. Den viser at spillselskaper som opererer mot det svenske (og muligens det norske) markedet har en klar plikt til å identifisere og beskytte sårbare spillere – og at brudd på dette kan få alvorlige følger.
