Spillpolitikk har sjelden vært så høyt på dagsordenen som foran årets stortingsvalg. Mens nabolandene våre forlater monopolmodellen, står Norge ved et veiskille: Skal vi fortsette med eneretten til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, eller følge etter Danmark, Sverige og snart Finland med en lisensordning?
Digitaliseringen utfordrer monopolet
Det norske spillmonopolet ble skapt i en tid da folk handlet lotter over disk på butikken. I dag spiller nordmenn på mobilen, og internasjonale spillselskaper er bare et klikk unna. Selv om myndighetene nylig innførte DNS-blokkering av ulovlige spillsider, anslår Lotteritilsynet at omtrent én av tre spillkroner fortsatt forsvinner til selskaper uten norsk tillatelse.
Samtidig når reklame fra utenlandske spillselskaper norske seere via satellitt-TV og sosiale medier. Mens vi sliter med å holde kundene hjemme, har nabolandene våre valgt å hente de internasjonale aktørene inn i det kalde med regulerte lisenser.
To forskjellige modeller
Eneretten har siden 1948 kanalisert overskuddet fra spill til idrett, kultur og frivillighet. Norsk Tipping leverte rekordresultat på over 8 milliarder kroner i 2024, hvor idretten alene fikk 4,25 milliarder. Disse pengene finansierer alt fra flerbrukshaller til kunstgressbaner og kulturhus rundt om i landet.
Lisensmodellen gir i stedet spillselskaper som Kindred eller Bet365 adgang til det norske markedet mot skatt på spillinntektene – typisk 18-20 prosent. I tillegg stiller myndighetene tekniske krav til ID-verifisering, tapsgrenser og strenge regler for markedsføring. Danmark har hatt lisenser siden 2012, Sverige siden 2019, og begge landene rapporterer at over 85 prosent av spillingen nå skjer hos lovlige aktører.
Hvordan stiller partiene seg?
Standpunktene følger i stor grad høyre-venstre-aksen, men med interessante unntak. De rød-grønne partiene står skulder ved skulder bak eneretten, mens borgerlig side er delt.
De som vil beholde monopolet
- Arbeiderpartiet viser til at DNS-blokkering og strengere tapsgrenser «styrker enerettsmodellen som et sosialpolitisk virkemiddel». Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery understreker at «ansvarlighet først» skal prege all ny regulering.
- SV støtter ikke bare eneretten, men vil gå lenger. Partiet ønsker å forby «loot-box-gambling» i dataspill fordi mekanismen anses særlig skadelig for unge.
- Senterpartiet kaller spillemidlene for «motoren i distriktsfrivilligheten». Uten store sponsorer er bygdeidretten ekstra avhengig av pengene fra Norsk Tipping, hevder partiet.
- KrF løfter folkehelseaspektet og vil innføre én samlet tapsgrense som omfatter alle pengespill. Slike tverrgående begrensninger er bare praktisk mulig under monopolet, mener partiet.
- Rødt vil forby «aggressive og avhengighetsskapende design» og advarer om et reklamekappløp dersom lisenser innføres.
- MDG frykter at en lisensmodell svekker finansieringen av breddeidretten og vil supplere spillemidlene med øremerkede miljøavgifter.
De som vil ha endring
- Fremskrittspartiet står på motsatt fløy og krever at monopolet «avvikles snarest». Partiet viser til at bare 65-70 prosent av nettspillet skjer hos lovlige aktører og hevder en lisensordning vil gi staten over to milliarder kroner i nye skatteinntekter årlig.
- Venstre vil verken love eller avvise lisenser. Partiet krever en offentlig evaluering av dagens modell og åpner for pilotprosjekter. «Data, ikke ideologi, skal styre neste skritt», står det i programmet.
Høyre snur
Den største overraskelsen kom fra Høyre. På landsmøtet i mars stemte partiet med klart flertall for å bevare eneretten, etter press fra idretten. Dette var et brudd med tidligere signaler om liberalisering.
Økende press utenfra
Lotterilsynet har varslet blokkering av 70 nettsteder siden den nye loven trådte i kraft 1. januar 2025. Likevel anslås det at over 30 prosent av nettspillingen fortsatt skjer hos utenlandske selskaper.
Finland besluttet i fjor å avvikle sitt monopol innen 2026. Det betyr at Norge snart står helt alene i Norden med enerettsmodell. Flere økonomer peker på at frivilligheten blir avhengig av en modell som allerede lekker penger.
Erfaringer fra nabolandene
Tallene fra Danmark og Sverige tyder på at lisensmodeller fungerer. Danmark økte kanaliseringsgraden til 90 prosent etter liberaliseringen i 2012, mens Sverige nådde 85 prosent etter reformen i 2019. Begge land fikk også større kontroll over reklamemarkedet.
Hva skjer etter valget?
Får vi et blå-blått flertall med Høyre, FrP, Venstre og KrF, kan Venstre bli «svingstemmen» som avgjør om Norge ender med en kompromissløsning – for eksempel en pilotordning fra 2027.
Ved et rød-grønt flertall ligger eneretten fast. DNS-tiltakene kan bli ytterligere skjerpet med IP-filtrering og betalingsblokkering.
Strategisk stemmegiving
Ønsker du lisenser, må du stemme på partier som faktisk har det i programmet. FrP vil ha full overgang, mens Venstre åpner for utredning og pilot. Alle de andre partiene – inkludert Høyre etter landsmøtevedtaket – forsvarer monopolet.
Fremtiden er digital
Markedsutviklingen i Norden tyder på at monopolmodellen står under press. Sverige, Danmark og snart Finland har alle valgt lisenser. Norge risikerer å stå isolert hvis eneretten videreføres.
En regulert lisensmodell kan gi myndighetene bedre styringsrett, høyere kanalisering og mulighet til å kreve ansvarlighetstiltak direkte i lisensbetingelsene. Samtidig må finansieringen av bredidrett, kultur og forebygging sikres uansett modell.
Pengespill står ved et politisk vippepunkt, og valget i september setter retningen. Lisenser er ikke et mål i seg selv, men kan være et bedre verktøy for å kombinere ansvarlighet med moderne brukerkrav og stabile samfunnsinntekter.
I år handler stemmeseddelen ikke bare om tradisjonell politikk – den avgjør også hvordan Norge skal håndtere et av verdens raskest voksende digitale markeder. Spørsmålet er om vi skal møte fremtiden med åpne lisenser eller enda strammere vern om monopolet.
