Svakere tall fra Sverige i årets første kvartal
Den svenske lisensierte spillmarkedet viser nå tegn til svakere fart. I første kvartal 2025 omsatte aktører med svensk lisens for 6,61 milliarder svenske kroner, en nedgang på 0,9 prosent sammenlignet med samme periode året før. Det er kanskje ikke dramatisk, men nok til at det vekker oppmerksomhet – særlig her i Norge, hvor debatten om en egen norsk spillisens fortsatt er aktuell.
Nedgang – eller bare en naturlig korreksjon?
For å forstå utviklingen må man se det i sammenheng. Sverige hadde et solid avslutning på 2024, med sterk vekst mot slutten av året. Da er det kanskje ikke uventet med en liten nedgang etter nyttår. Det er heller ikke uvanlig at Q1 generelt er det svakeste kvartalet for spillbransjen.
Men spørsmålet som flere stiller seg er: Er dette bare en midlertidig dip, eller er det et varsel om at markedet begynner å stagnere?
Nettcasinoene holder stand
Til tross for nedgangen, er det fortsatt nettcasinoene som dominerer den svenske spillomsetningen. Kategoriene “Kommersiell onlinespill” (som inkluderer nettcasino) og “Statlig lotteri og spilleautomater” står for majoriteten av omsetningen.
For kommersielt onlinespill var omsetningen nesten uendret sammenlignet med året før: 4,287 milliarder SEK i Q1 2024 og 4,279 milliarder SEK i Q1 2025. En minimal nedgang med andre ord. Det tyder på at online casino fortsatt er den mest stabile inntektskilden i den regulerte delen av markedet.
Staten taper mest – og legger ned fysisk casino
Det største fallet kom fra statlig kasinodrift, som falt fra 65 millioner til 26 millioner svenske kroner. Forklaringen er enkel: Casino Cosmopol i Malmö og Göteborg ble lagt ned tidlig i 2024, og Stockholm-filialen stengte dørene i april 2025.
Med det er fysisk kasinovirksomhet med statlig lisens nå historie i Sverige. Etter Q2 2025 vil denne posten forsvinne helt fra rapportene.
Folkelotteriene øker
Interessant nok er det én kategori som vokser: spill for allmennyttige formål – altså lotterier som Postkodlotteriet og Kombilotteriet. Her økte omsetningen med 30 millioner svenske kroner sammenlignet med året før. Det tyder på at spillere i større grad vender seg mot enklere og mer tradisjonelle spillformer, kanskje i takt med at markedsføringen fra disse lotteriene er langt mer synlig i det offentlige rom.
Hva kan Norge lære av dette?
For Norge, som fortsatt vurderer hvorvidt en egen lisensmodell skal innføres for utenlandske aktører, er den svenske utviklingen interessant – på godt og vondt.
På den ene siden viser Sverige at det er mulig å ha en lisensordning hvor de store aktørene fortsatt har solide inntekter og spillerne fortsatt benytter seg av regulerte tilbud.
På den andre siden reiser det spørsmål: Hvor mange spillere søker seg bort fra lisensierte alternativer? Hvilken effekt har strenge markedsføringsregler på inntektene? Og hva skjer når statlige aktører mister markedsandeler – eller legger ned?
Norsk lisens – fortsatt i det blå
I Norge har regjeringen fortsatt ikke kommet med en konkret plan for hvordan en eventuell lisensordning skal utformes. Det er uansett klart at interessen fra store internasjonale aktører er høy – og at mange norske spillere allerede spiller hos disse, via utenlandske lisenser.
Et argument for en norsk lisensordning er at det vil gi myndighetene bedre kontroll og mer ansvarlig spillramme. Men dersom det, som i Sverige, også fører til lavere omsetning og stengte statlige tilbud, vil det kunne få konsekvenser for både samfunnsøkonomi og spillpolitikk.
Kanalisering – det store spørsmålet
I Sverige har man lenge snakket om “kanalisering” – altså hvor stor andel av spillerne som bruker lisensierte tilbud. Tallene tyder på at denne andelen ikke er så høy som ønsket. Det kan være fordi spillere foretrekker aktører med større bonuser, færre restriksjoner og bredere utvalg – altså nettopp det mange utenlandske casinoer tilbyr.
Om Norge velger en lignende vei, blir det avgjørende å finne en balanse: streng nok regulering til å ivareta ansvarlig spill, men ikke så streng at spillerne flykter til ulisensierte alternativer.
Konklusjon
Nedgangen i svensk spillomsetning er ikke stor, men den skjer i et viktig øyeblikk. Den kan gi nyttig innsikt for Norge i det videre arbeidet med fremtidens spillpolitikk. En lisensmodell er ikke nødvendigvis løsningen i seg selv – det handler om hvordan den utformes, og om myndighetene evner å tilpasse seg et spillmarked i konstant endring.
